Første pinsedag blir Kari Nedgårds siste tjenestedag som prest i Lurøy før hun går av med pensjon.
Her skal Kari Nedgård reise med ferje fra Sleneset til Onøy etter andakt på Kløverheimen, 1. juni 2022. Foto: Christopher Eva
Publisert 1. juni 2022
Kari Nedgård, som har vært sokneprest i Lurøy siden 2018, går snart av med pensjon. Første pinsedag, 5. juni, blir hennes siste tjenestedag som prest i Lurøy. Deretter har hun ferie ut juli måned; fra 1. august er hun pensjonist.
Du har sikkert hørt det noen ganger i det siste: «Nå skal du snart slutte hos oss». Er det vemodig å avslutte din tid som prest?
Det er det absolutt – og samtidig er det rett. Alt har sin tid.
Hvor lenge har du jobbet som prest?
I 21 år. Jeg var fengselsprest i Tromsø fengsel i 11 år, og institusjonsprest på Viken Senter i Bardu et par år. Så var jeg sokneprest i Elverhøy sokn i Tromsø i noen år og altså sokneprest i Lurøy disse siste årene av min tjenestetid.
Har du trivdes som sokneprest i Lurøy?
Jeg har absolutt trivdes som sokneprest i Lurøy, og det har også vært fint å ha tjenester i Aldersund og Træna menigheter. Men min tid har vært veldig preget av Coronaepidemien, med mye usikkerhet og uforutsigbarhet. Det har vært vanskelig å planlegge ting, og jeg er lei meg for at noe av det vi hadde planlagt, ikke kunne gjennomføres. Jeg er veldig glad i det trosopplæringsprosjektet som Nina Bentzen har begynt med, «Tro og fjære». Og jeg kan trygt si til neste person i denne stillingen at her blir man godt tatt imot som prest; her er mange ting som er mulig å gjøre, og veldig mange trivelige mennesker.
Mange lurer på hva slags planer du og Steini har for framtiden?
Vi kommer til å være en god del på Lurøy, der vi har hytta vår. Samtidig har vi fem barnebarn i Tromsø, som jo trekker litt. Og Steini er fra Island; vi vil gjerne ha litt mer kontakt med familien der.
Andre planer for pensjonisttiden?
Vi har begynt med høner på Lurøy! Vi kom over noen islandske landnåmshøner (vikinghøner), og vi kunne ikke si nei til tilbudet. Men vi må finne noen som kan hjelpe oss å passe dem mens vi er borte.