Ruth Lomøy var kirketjener i Moflag kirke i 25 år. Vi har nylig besøkt Ruth hjemme i Straumholmveien.
Ruth Lomøy hjemme i Straumholmveien, 21. juni 2022. Foto: Christopher Eva
Publisert 21. juni 2022
Ruth Lomøy ble født Ruth Andreassen 1. januar 1926. Hun vokste opp på Svendsholmen, en av de mange holmer i Solværøyene; familien hennes var fiskere og småbrukere. Det ble bare 6 år på skole; ‘min mor var syk så jeg var hjemme til jeg giftet meg og flyttet til Lomøy.’ Det var i 1943 at Ruth giftet seg i Nesna kirke med Sverre Lomøy. Paret flyttet til Lomøya i Nesna, og her ble det satt opp hus i 1945; faren til Ruth, som også var snekker, var med på å bygge huset. Tre barn ble født, en datter og to sønner. Men da barna skulle begynne på skole, fant Sverre og Ruth ut at de skulle flytte ‘en plass der det var skole’. Huset ble revet og satt opp på nytt på en tomt på Sleneset; familien flyttet inn 2. oktober 1953; og siden har Ruth bodd her i Straumholmveien.
Ruth og Sverre Lomøy. Bildet er tatt i anledning Ruths 50-årsdag.
I dag er det dårlig vær ute, med vind og regn, til tross for at det er snart Sankthans. Inne står en kaffekanne og matfat på stuebordet; Ruth er vant til å servere kaffetørste prester og organister. På veggene og sidebord er det mange bilder av barnebarn og oldebarn. Ruth har 7 barnebarn og 11 oldebarn; de er spredt over hele landet – ‘fra Oslo til Harstad’, sier hun – men de kommer på sommerbesøk hvert år.
I tillegg til bildene henger et diplom på veggen, som viser at Ruth ble kåret til Årets Slenesværing 2006, ‘for trofast og allsidig innsats for Moflag Kirke igjennom 19 lange år.’ Til sammen ble det 25 år som kirketjener i Moflag kirke, fra 1987 til 2012. Hun var med i Lurøy Menighetsråd i 16 år; hun har også vært formann i misjonsforeningen i mange år, og formann i pensjonistforeningen for Sleneset.
Du husker Moflag bedehus før det ble kapell?
Ja, jeg husker juletrefest på bedehuset i jula 1953. Bedehuset ble ombygd til kapell i 1968, og det var en stor flott dag da Biskop Wisløff innviet kapellet. Fint vær var det også.
Hvordan var det å være kirketjener i så mange år?
Det var et fint arbeid og lærerikt var det og. Det var Kalvik som var prest da jeg begynte som kirketjener. En periode bodde prestene hos meg da de skulle ha gudstjeneste her. Kalvik bodde her flere ganger – jeg får ennå julehilsener fra Kalvik. Emilsson var en veldig trivelig prest. Remøy – da han skulle slutte her, sa han til meg at han hadde lært at han skulle behandle eldre damer fint! Og Romarheim, som var både prest og organist – han var her mange ganger og drakk kaffe… Da Bentzen var prest på Nesna, reiste jeg ofte til Nesna på gudstjeneste. Jeg reiste samtidig som Charles Olaisen, som spilte mye i Nesna kirke. Vi måtte begynne tidlig; ferja gikk 6:30 fra Sleneset; Charles, som startet fra Lovund, måtte selvfølgelig begynne ennå tidligere enn meg!
Har du noen salmer du er glad i?
Det er mange salmer jeg er glad i. Før jeg begynte på skole brukte mora mi å ta fram salmeboka på søndag ettermiddag og synge et par salmer. Når jeg blar gjennom salmeboka er det fryktelig mange som jeg kan. ‘Rop det ut’ er egentlig min salme. ‘Navnet Jesus’ er jeg også veldig glad i. Den ble veldig mye brukt på møter i misjonsforeningen. Og ‘Gjør det lille du kan’.
Er det noe Den norske kirke kan gjøre bedre – eller annerledes?
Jeg er godt til freds med kirken slik som den er, er svaret fra Ruth.